Nova Scotia Duck Tolling Retriever: Alt om egenskaper, stell og mosjon

Du vil ha en spretten turkamerat som holder tempoet, men frykter å ende med en hund som kjeder seg inne og river huset i fillebiter når du jobber sent.

Kjenner du deg igjen? Tollerens rykte som “liten retriever med stor motor” er velfortjent. Denne guiden gir deg et ærlig, praktisk bilde av hva hverdagen krever: mosjon, hjernetrim, god trening og fornuftige rutiner.

Leser du videre, får du verktøyene du trenger for å avgjøre om denne livlige rasekompisen faktisk passer livet du lever.

Raseprofil og opprinnelse

Tolleren ble utviklet i Canada for en særegen jaktteknikk: å lokke ender nærmere skytteren ved lek og raske bevegelser langs vannkanten før apport.

Tolling-prinsippet og jakthistorien

Navnet kommer fra “toll/tollen” – å lokke. Rødrevliknende farge og en hvit haletipp gjør hunden synlig og “pirrende” for fugl. Etter skuddet henter den byttet, ofte i kaldt vann, noe som forklarer den varme, vannavstøtende doble pelsen og de svømmehud-lignende potene.

Anerkjennelse og utbredelse

Tolleren er den minste retrieveren anerkjent av større kennelklubber og regnes som en relativt ung og sjeldnere rase internasjonalt. Rasen fikk sterk utbredelse utenfor Canada først på 1900-tallet og har siden etablert seg som både familiehund og allsidig sportshund.

Utseende og kjennetegn

Tolleren ser nesten revete ut: gyllenrød til kobberrød pels, ofte med hvite markeringer på hale, bryst, poter og pannebliss.

Temperament og familievennlighet

Tolleren er intelligent, lærevillig og boblende energisk. Samtidig er den kjærlig, knyttes sterkt til sin flokk og liker å være der det skjer.

Energibehov i hverdagen

Dette er en hund som trenger mer enn en kveldstur. Uten strukturert aktivitet vil den finne på egne prosjekter – gjerne uønsket tyggearbeid. Variasjon er nøkkelen: løping, svømming, apport, søk og utfordringer som tømmer mentalt overskudd.

Samspill med barn og andre dyr

De fleste tollere fungerer godt med barn som kan hundevett. Jaktlysten kan trigges av smådyr, men med tidlig og riktig sosialisering aksepterer mange katter og lever harmonisk med andre hunder. Rolige introduksjoner og tydelige regler gir trygg sameksistens.

Les også: Belgisk fårehund – komplett guide

Helse og vanlige utfordringer

Tolleren lever normalt 12–14 år og regnes som robust. Likevel finnes arvelige tilstander du bør kjenne til.

• Hofte- og albuedysplasi: Feil utvikling i ledd kan gi smerte og tidlig slitasje. Riktig vekt, fornuftig belastning i vekst og seriøs avl reduserer risiko.
• Progressiv retinal atrofi (PRA): Arvelig netthinnesykdom som kan føre til blindhet. Ansvarlige oppdrettere DNA-tester avlsdyr.
• Degenerativ myelopati (DM): Nevrologisk sykdom som gradvis svekker bakparten. Genetiske tester finnes, men diagnosen er ofte en eksklusjonsdiagnose.
• Addisons sykdom: Autoimmun svikt i binyrene. Gir diffuse symptomer som slapphet, mageproblemer og vekttap; krever livslang medisinering etter diagnose.
• Andre rapporterte tilstander: Døvhet hos enkelte linjer, collie eye anomaly (CEA) og mer sjeldent degenerativ encefalopati.

Levetid og generelt helsebilde

Med riktig oppdrettervalg, jevnlige veterinærkontroller, god vektstyring og tilpasset aktivitet holder tolleren seg frisk lenge. Forsikring anbefales for å håndtere uventede utgifter ved ledd, hormonsykdom eller øyeproblemer.

Les også: Leonberger: Egenskaper, helse, stell, trening

Stell og grooming

Tolleren har en middels lang, silkemyk topppels og en tett underull som beskytter i kaldt vann. Riktig stell forebygger floker, hudirritasjon og unødvendig røyting i hjemmet.

Pels, hud, ører, tenner og klør

Børst 1–2 ganger i uken, oftere i røyteperioder. Bak ørene og bak lårene floker pelsen lett – bruk kam til underull. Rens ører etter bading for å forebygge infeksjon. Puss tenner flere ganger i uken og klipp klør hver andre til tredje uke for god fothelse.

Røyteperioder og bading

Tolleren røyter sesongvis. I disse periodene hjelper hyppigere børsting og bad med grundig gjennomføning for å blåse løs underull ut. Bad ellers ved behov med mild hundesjampo, og tørk alltid godt helt inn til huden.

Fôring og ernæring

Riktig fôr holder motoren i gang samtidig som du bevarer en slank og atletisk kropp.

Mengde, måltidsrytme og kvalitet

Valper fôres 3–4 ganger daglig og trappes ned til to måltider som voksne. Velg et fullverdig fôr (FEDIAF/AAFCO) med tydelig animalsk protein som første ingrediens. Juster mengden etter kropps­tilstand, aktivitet og livsfase – målet er at ribben kan kjennes, men ikke sees tydelig.

Nyttige tilskudd ved leddutfordringer

Ved dokumenterte leddplager kan veterinær anbefale glukosamin og kondroitin, eventuelt omega-3 for ledd, hud og pels. Tilskudd skal ikke erstatte diagnose, vektkontroll og fornuftig treningsopplegg.

Aktivitet, mosjon og hjernetrim

Tolleren elsker arbeid. Variasjon i aktiviteter holder både muskler og hode fornøyde.

• Daglig kvote: Sikt mot minst 60–90 minutter kvalitetsaktivitet, gjerne fordelt på to økter.
  
• Vann og fart: Svømming, apport på land/vann, joggeturer, terrengsykkel ved siden av i kontrollerte mengder.
• Sport og lek: Agility, flyball, nosework, spor og feltsøk. Korte økter med triks og problemløsning gir mental metthet.

Valpetrening og belastningsstyring

I vekstperioden prioriteres fri lek på mykt underlag, balanseøvelser og korte, positive økter. Unngå langvarig hard belastning, bratte trapper og hopp fra høyder til skjelettet er modent.

Trening og sosialisering

En klok, målbevisst rase trenger tydelig rammeverk, men også humor og kreativitet i øktene.

Belønningssystem og treningsøkter

Bruk korte, fokuserte økter på 5–10 minutter med høy belønningsfrekvens. Variér mellom godbit, lek og sosial ros. Bygg kjeder gradvis og hold kriterier tydelige. Tolleren skjønner fort hva du vil – men trenger motivasjon for å gidde.

Håndtering av “toller-skrik” og jaktlyst

Det berømte, lyse “skriket” kommer ofte i høy spenning. Tren ro-signaler, gi hunden alternative atferder og pauser før den bikker over terskel. Jaktlyst håndteres med solid innkalling, impulskontroll og gode forsterkere som slår “byttet” i verdi.

Bolig, miljø og sikkerhet

Tolleren kan trives i leilighet dersom aktivitetsbehovet møtes ute hver dag. Uansett bosituasjon må den ha forutsigbarhet, søvn og mentale oppgaver.

By, land og årstidstilpasning

I byen er variasjon i ruter, snuseøkter og beskyttet frislipp i sikre områder viktige. På landet får den ofte mer naturlig variasjon. Sommerstid trenes det kjøligst på dagen, med rikelig vann og skygge. Vinterstid tørkes pelsen godt etter svømming og snølek; potekrem eller sokker kan være lurt på saltede veier.

Valg av oppdretter og valp

Riktig start gir et langt enklere hundeliv. Se etter faglighet, åpenhet og gode miljøforhold.

Helseattester og genetiske tester

Be om dokumentasjon på HD/AD-røntgen, øyelysning og genetiske tester der de finnes for linjene (for eksempel PRA og DM). Seriøse miljøer avler med helhetlig fokus: helse, gemytt og funksjon.

Match mellom hund og hjem

Beskriv hverdagen din ærlig: arbeidstid, turvaner, barnefamilie eller sportsmål. Be oppdretteren hjelpe deg å velge valp med energinivå og egenskaper som passer. Spør om oppfølging, valpekursråd og tilbakekjøps­klausul dersom det ikke skulle fungere.

Les også: Papillon: Egenskaper, helse, stell, trening

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye røyter en toller, og kan jeg begrense det?

Røytingen er merkbar, særlig vår og høst. Regelmessig børsting med kam inn i underullen, bad med påfølgende føn gjennom pelsen og et næringsrikt fôr hjelper. Godt inneklima med støvsuging og luftrenser reduserer hår i hjemmet.

Passer tolleren i en leilighet i byen?

Ja, dersom du leverer på aktivitetssiden. To solide turer daglig, pluss hjernetrim og frislipp i trygge områder, er minimum. Variér rutene, legg inn spor, søk og lydighetsøkter. Uten dette blir hverdagen fort krevende innendørs.

Er tolleren en god førstegangshund?

For en førstegangseier med tid, struktur og treningsglede kan svaret være ja. For en mer passiv livsstil anbefales roligere raser. Tolleren krever jevn mosjon, mental stimulans og tydelige rammer for å skinne.

Hvor mye bjeffer tolleren, og hva er “toller-skrik”?

Tolleren er normalt ikke en konstant bjeffer, men kan gi klar beskjed ved stimuli. I høy spenning kan enkelte avgi et lyst “skrik”. Tren ro, gi pauser og lær alternative atferder i situasjoner der spenningen stiger.

Hvilke helseutfordringer bør jeg følge med på?

Følg med på bevegelse og halthet (HD/AD), øyeforandringer (PRA/CEA), energi/appetitt og mage (Addison), samt bakpart-svakhet hos eldre hunder (DM). Årlige helsesjekker, riktig vekt og tidlig oppfølging forebygger mye.

Konklusjon

Nova Scotia Duck Tolling Retriever er liten av størrelse, men stor i kapasitet. Den trenger en aktiv hverdag, variert hjernetrim og tydelig, positiv trening for å trives.

Leverer du på disse punktene, får du en hengiven, morsom og arbeidsvillig turkamerat som er like glad i bad i kaldt vann som i sofakosen etterpå. Med riktig oppdrettervalg, fornuftig fôring og jevnlig helsesjekk får du en robust venn i mange år.